• En dispensasjon er et avvik, et unntak fra plan eller fra bestemmelser i loven.
• Det kan dispenseres fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det kan for eksempel dispenseres fra arealplaner, byggeforbudet i strandsonen (pbl § 1-8), lokale vedtekter og forskrifter. 

Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Det bør i utgangspunktet ikke dispenseres fra enkelte regler i Byggteknisk forskrift.

• Som hovedregel så er det kun bygg med byggeår i 2010 og tidligere, som kan gis dispensasjon fra enkelte regler i Byggteknisk forskrift.

Det er kommunen som har myndighet etter loven til å gi dispensasjon, jf. pbl § 19-4, første ledd. 

Kommunen kan ved behov sette vilkår for dispensasjonen. Dette fremgår av § 19-2 som lyder; ”Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen”

Etter § 19-2 første ledd står det at kommunen kan gi dispensasjon. Det vil si at ingen har krav på å få dispensasjon.

Det forutsettes imidlertid at kommunen må ha en saklig grunn for å ikke gi dispensasjon. For eksempel kan kommunen la være å gi dispensasjon dersom de vil se saken i en større sammenheng, i ett område hvor det har vært mange dispensasjoner. 

Det fremgår av dispensasjonsbestemmelsen § 19-2 at:

”Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.”

I henhold til plan- og bygningsloven § 19-2 må begge vilkårene være oppfylt for at dispensasjon kan gis. Kommunen har ikke anledning til å gi dispensasjon dersom disse to vilkårene ikke er oppfylt:

1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt.
2. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering Ved dispensasjon fra loven, forskriftene til loven eller fra plan, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. I den konkrete vurderingen skal det også legges særlig vekt på statlige og regionale rammer og mål.

Det er søker/tiltakshaver som må sende en begrunnet søknad om dispensasjon til kommunen, jf. pbl § 19-1.

Vi vil opplyse deg om lovens krav og peke på forhold/momenter som er relevante for saken hvis du ikke har med dette i søknaden. Søknaden må blant annet redegjøre for:

• Hvilke bestemmelser det søkes dispensasjon fra, og grunner som taler for at det bør gis dispensasjon i dette konkrete tilfellet.
• Begrunnelsen må bygge på spesifiserte, klare og relevante hensyn om tiltaket.

Nabovarsel?

Søker skal varsle naboer og gjenboere før søknad om dispensasjon sendes til kommunen. I varselet skal søker gi melding om at merknader må være kommet til søker innen en frist på minst 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig, jf. pbl § 21-3.

Hver enkelt dispensasjonssøknad må vurderes konkret. Ingen har krav på dispensasjon. Det er i første rekke forhold knyttet til areal- og ressursdisponeringen som vil være relevante i dispensasjonsvurderingen.

Nedenfor gis det eksempler på enkelte forhold som kan tale for at det gis dispensasjon:

• Gjenoppbygging etter brann
• Bebyggelse, anlegg eller innretninger trekkes vesentlig tilbake eller senkes i forhold til landskapseksponert område
• Arkitektur, byggeskikk og estetikk forbedres vesentlig, særlig med hensyn til bygningsvolumer, høyde og fasadelengde mot sjø
• Mindre byggetiltak som påbygg/tilbygg på baksiden (landsiden) av eksisterende bebyggelse, uten vesentlige terrenginngrep eller fortrengende virkning
• Etablering av felles bryggeanlegg med god landskapstilpassing der dette bidrar til sanering av brygger
• Tilkobling til offentlig vann- og avløpsledning eller annen vesentlig miljømessig forbedring
• Tiltak av stor samfunnsmessig betydning

Et dispensasjonsvedtak kan normalt ikke begrunnes med: • Sosiale, helsemessige eller økonomiske årsaker • Arv og/eller slektskapsforhold • Andre privatrettslige og personlige grunner

Alle dispensasjoner som berører regionale og statlige myndigheters saksområde skal sendes disse for uttalelse før kommunen kan gi dispensasjon, jf. pbl § 19-1. 

En uttalelse fra høringsinstansene er et faglig innspill til kommunen, som skal bidra til å gi kommunen et bedre faglig grunnlag for å foreta den interesseavveining som dispensasjonssøknaden krever.

Berørte myndigheter kan fraråde dispensasjon dersom tiltaket er i strid med nasjonale eller regionale mål og føringer. Dersom statlig eller regional myndighet uttaler seg negativt til en søknad, bør ikke kommunen innvilge dispensasjon (pbl § 19-2, fjerde ledd, andre punktum).

Det at et offentlig organ gir en uttalelse i negativ eller positiv retning innebærer imidlertid ikke automatisk at dispensasjonssøknaden må avslås eller godkjennes, men uttalelsen skal tillegges særlig vekt ved kommunens dispensasjonsbehandling. 

Kommunen har en plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes, jf. forvaltningsloven § 17.

Kommunens vedtak om dispensasjon må begrunnes i henhold til forvaltningslovens regler §§ 24 og 25.

• Det må konkret vises på hvilken måte lovens vilkår anses oppfylt.
• Det må gå klart frem av vedtakets begrunnelse hvilke hensyn som er vektlagt, og hvilke vurderinger som er foretatt.
• Det bør vises til hva fagmyndigheten har uttalt i saken. I vurderingen skal det også legges særlig vekt på nasjonale og regionale rammer og mål. 

Politisk vedtak

Det er særlig viktig å være oppmerksom på kravet til begrunnelse der hvor et politisk utvalg går mot administrasjonens innstilling. Utvalget må da begrunne sin avvikende oppfatning.

Det stilles samme krav til begrunnelsens innhold i disse sakene som i de sakene der administrasjonen har begrunnet dispensasjonsvedtaket.