Geologi

Leka ble til for ca. 500 millioner år siden da lava fra jordens indre ble til havbunnsskorpe på den midtatlantiske rygg. Senere, i kollisjonen under den Kaledonske fjellkjedefolding som bl.a. formet Norge, ble en dyp flik av havbunnskorpa (Leka) brukket av og skjøvet innover kontinentet.

Lekas overflate

Lekas overflate viser et unikt tverrsnitt av bergartene slik de ble dannet nedover i jordskorpa. Et slikt tverrsnitt kalles en ofiolitt, og Leka er det største og mest komplette ofiolittkompleks i Norge. 

Gutvik og Sklinna

Gutvik og Sklinna har en mer normal geologi i norsk sammenheng. Austra tilhører grunnfjellet og består av granittiske gneiser, med noen innslag av glimmerskifer, sandstein og marmor. Sklinna består av granitt som har stått i mot påvirkningen av storhavets tøffe dønninger. 

Horta

Horta har vakt stadig større interesse hos geologene de senere år. Bergarten ”hortitt” er helt spesiell for Hortavær.

Emaomn – norges yngste bergart.

Ved stien opp til Solsemhula finnes et helt spesielt serpentinkonglomerat, en løst sammenkittet bergart av stein og grus fra det gulrøde serpentinfjellet på Leka. Konglomeratet er sannsynligvis den yngste bergarten i Norge og er vurdert som svært verneverdig. Flere ulike sagn og historier er knyttet til Emaomn.

Marin grense

Ved slutten av siste istid (ca. 12.000 år siden) stod havet ca. 110m høyere enn i dag. Dette høydenivå som kalles marin grense, trer tydelig fram på Leka, med godt utviklede strandlinjer og gamle strender som følger kanten av fjellet. Etter som marin grense går så høyt, ligger all bebyggelse og dyrkningsarealer på gammel havbunn. Disse havavsetningene har gitt et næringsrikt jordsmonn - grunnlaget for et variert jordbruk gjennom lange tider.